Tidligere i uka presenterte gruppelederne for de seks partiene på rødgrønn side i Stavanger avtalen som skal sikre at det blir maktskifte i Stavanger og AP-ordfører for første gang siden 1993.

Generelt i valget har SV hatt en fin framgang både nasjonalt og i Rogaland. Framgangen har ikke vært like stor for SV i Stavanger, men i dag vil jeg ikke dvele for mye ved dette.

I stedet vil jeg se på det historiske resultatet for de rødgrønne partiene som mange regner som den nye venstresiden: AP, SV, R og MDG.

Det første vi kan merke oss er at SV, R og MDG samlet får en oppslutning i Stavanger på 16.7 %. Det er en framgang på 5.8 % fra 2015, og er rekordoppslutning for disse tre partiene samlet. Den gamle rekorden er fra 2003 da SV og RV tilsammen fikk 13.2 %, og med 0.3 % til MDG ble det da 13.5 % totalt. Oppslutningen til disse tre partiene er også den samme som de tre partiene fikk nasjonalt.

Dersom vi tar AP med i regnestykket, får de fire partiene 42.1 % oppslutning i Stavanger. Dette er noe bedre enn de fire partiene får nasjonalt (41.5 %). Men i Stavanger har de fire partiene en framgang på 3.9 % fra 2015, mens de har en tilbakegang på 1.8 % nasjonalt.

Valgresultatet for de fire partiene har aldri vært bedre etter at SV ble etablert i 1975, og vi må helt tilbake til 1983 sist gang denne blokken hadde mer enn 40 %. I 1983 fikk AP 34.1 %, SV 5.0 % og RV 1.0 % – nøyaktig 40 % totalt.

Det er også et interessant poeng at de fire mest populære politikerne i Stavanger, hvis vi skal dømme etter slengstemmer gitt i kommunevalget, er listetoppene i disse fire partiene: 1. Mimir Kristjànsson (R) 1548, 2. Kari Nessa Nordtun (AP) 558, 3. Eirik Faret Sakariassen (SV) 439, 4. Daria Maria Johnsen (MDG) 361.

Det er altså et historisk bra resultat for venstresiden i Stavanger, og et historisk bra samlet resultat for de tre partiene SV, R og MDG. Det er et kraftig signal om maktskifte velgerne har gitt i Stavanger, selv om vi altså er avhengig av FNB for å danne flertall. I motsetning til det mange synes å oppfatte, så er det imidlertid ikke slik at FNB er et klart blått parti. Politikken deres ligger langt nærmere AP og de rødgrønne enn Høyre og FrP.

Valget er også historisk i den forstand at det er første gang SV er med i en flertallskonstellasjon i Stavanger. Det samme gjelder også for Rødt og MDG.

Valgresultatet for kommunevalget 2015 ble 4.5 prosent for SV i Stavanger.

Dette er en framgang på 0.5 fra 2011.

På landsplan hadde SV en tilbakegang på 0.3 prosent, så her gikk Stavanger motsatt vei.

Valgresultatet i Stavanger har i mange år ligget rundt landsresultatet, men alltid noe under. I 2015 var resultatet i Stavanger for første gang (i hvert fall siden jeg begynte å føre statistikk i 1987) bedre enn SV sitt landsresultat!

På 1990-tallet (fram til og med 2003) gjorde SV det noe bedre ved fylkestingsvalget (i Stavanger) enn ved kommunestyrevalget. Siden 2007 er denne trenden snudd, og SV gjør det nå marginalt bedre ved kommunestyrevalget i forhold til fylkestingsvalget (4.5 mot 4.3 prosent ved årets valg).

SV sitt stemmetall ved kommunevalg i Stavanger har stort sett ligget mellom 2500 og 3000 stemmer, med to unntak. Da SV gjorde brakvalg i 1991 og 2003 fikk vi omtrent dobbelt så mange stemmer: 5815 i 1991 og 5847 i 2003. Stemmetallet i 2015 var 2662 stemmer.

Hvor langt unna var vi å få 4 plasser i bystyret? Den siste plassen i bystyret gikk til Pensjonistpartiet. For å ta den siste plassen måtte vi hatt cirka 3100 stemmer – 438 stemmer mer enn vi fikk.

Grensen for å få 4 representanter kan variere noe fra år til år, men går på cirka 5.2 prosent – noe SV har hatt ved hvert eneste valg i Stavanger siden 1987, med unntak av de to siste (etter MDG sin fremmarsj).

NB! Når jeg i enkelte sammenhenger har operert med 3.9 prosent for SV i Stavanger i 2011, så er det tallet for fylkestingsvalget i Stavanger, der SV gjorde det marginalt dårligere enn ved kommunevalget i 2011.

Det er også verd å merke seg at vår førstekandidat, Eirik Faret Sakariassen, fikk 350 slengstemmer. Bare profilerte politikere som byens ordfører Christine Sagen Helgø og Venstres mangeårige gruppeleder Per A. Thorbjørnsen fikk flere (558 og 554). Eirik fikk nærmere dobbelt så mange som andre profilerte politikere som mangeårig varaordfører Bjørg Tysdal Moe (180), APs ordførerkandidat Cecilie Bjelland (189) og FrPs selvoppnevnte «folkets ombudsmann» Leif Arne Moi Nilsen (182).