Valgresultatet for kommunevalget 2015 ble 4.5 prosent for SV i Stavanger.
Dette er en framgang på 0.5 fra 2011.
På landsplan hadde SV en tilbakegang på 0.3 prosent, så her gikk Stavanger motsatt vei.
Valgresultatet i Stavanger har i mange år ligget rundt landsresultatet, men alltid noe under. I 2015 var resultatet i Stavanger for første gang (i hvert fall siden jeg begynte å føre statistikk i 1987) bedre enn SV sitt landsresultat!
På 1990-tallet (fram til og med 2003) gjorde SV det noe bedre ved fylkestingsvalget (i Stavanger) enn ved kommunestyrevalget. Siden 2007 er denne trenden snudd, og SV gjør det nå marginalt bedre ved kommunestyrevalget i forhold til fylkestingsvalget (4.5 mot 4.3 prosent ved årets valg).
SV sitt stemmetall ved kommunevalg i Stavanger har stort sett ligget mellom 2500 og 3000 stemmer, med to unntak. Da SV gjorde brakvalg i 1991 og 2003 fikk vi omtrent dobbelt så mange stemmer: 5815 i 1991 og 5847 i 2003. Stemmetallet i 2015 var 2662 stemmer.
Hvor langt unna var vi å få 4 plasser i bystyret? Den siste plassen i bystyret gikk til Pensjonistpartiet. For å ta den siste plassen måtte vi hatt cirka 3100 stemmer – 438 stemmer mer enn vi fikk.
Grensen for å få 4 representanter kan variere noe fra år til år, men går på cirka 5.2 prosent – noe SV har hatt ved hvert eneste valg i Stavanger siden 1987, med unntak av de to siste (etter MDG sin fremmarsj).
NB! Når jeg i enkelte sammenhenger har operert med 3.9 prosent for SV i Stavanger i 2011, så er det tallet for fylkestingsvalget i Stavanger, der SV gjorde det marginalt dårligere enn ved kommunevalget i 2011.
Det er også verd å merke seg at vår førstekandidat, Eirik Faret Sakariassen, fikk 350 slengstemmer. Bare profilerte politikere som byens ordfører Christine Sagen Helgø og Venstres mangeårige gruppeleder Per A. Thorbjørnsen fikk flere (558 og 554). Eirik fikk nærmere dobbelt så mange som andre profilerte politikere som mangeårig varaordfører Bjørg Tysdal Moe (180), APs ordførerkandidat Cecilie Bjelland (189) og FrPs selvoppnevnte «folkets ombudsmann» Leif Arne Moi Nilsen (182).