Bilde av Ingrid Fiskaa, Rogaland SVs stortingskandidat ved høstens valg.

Ingrid på tinget!

Det ble en spennende og nervepirrende valgkveld, både for Ingrid og oss andre som fulgte opptellingen på SVs valgvake på Spor 5 i Stavanger.

Kvelden startet med en prognose som viste 4.5 % for SV i Rogaland. Med dette var Ingrid inne på utjevningsmandat. Det gikk imidlertid ikke veldig lang tid før prognosen svingte til over 5 %. Trolig var det forsinket registrering av forhåndsstemmer som gjorde at vi fikk et slikt utslag allerede tidlig på kvelden.

Med dette resultatet var Ingrid inne på et ordinært mandat fra Rogaland, med forholdsvis god margin. Etter hvert som resultatene tikket inn i løpet av valgkvelden, krøp imidlertid resultatene gradvis lengre nedover mot 5.0 og deretter ned på 4.9. Marginen ble mindre og mindre, men det stoppet heldigvis på 4.91 % – et resultat som gjorde at Ingrid var inne på fast plass fra Rogaland med 500 stemmers margin (i kamp med FrP, som var nærmest til å vinne et ekstra mandat i Rogaland).

Bilde av Ingrid Fiskaa som feirer stortingsplass med sprudlende drikke på SVs valgvake i 2021.
Ingrid Fiskaa feirer stortingsplass med å servere sprudlende drikke til de som fortsatt var igjen på SVs valgvake da plassen var sikret rundt midnatt.

Tirsdag kveld drev kommunene med fintelling, i tillegg til opptelling av sent innkommende forhåndsstemmer. Da denne opptellingen var ferdig viste det seg at Ingrids mandat var langt sikrere enn det så ut da vi gikk hjem og la oss på valgkvelden.

Det endelige resultatet for SV i Rogaland er 5.1 % og 13.262 stemmer. Dette gir Ingrid et ordinært mandat med 1.116 stemmers margin!

Nå er det slik at Ingrid likevel ville vært inne på Stortinget med klar margin om vi hadde tapt kampen om et ordinært mandat, under forutsetning at vi hadde fått større oppslutning enn Rødt (3.69 %). Vi hadde 3.641 stemmers margin for å holde oss større enn Rødt.

Noen andre momenter knyttet til valgresultatet i Rogaland:

  • Dette er SVs beste valg i Rogaland siden 2005 (da vi fikk 6,3 %)
  • Det er fjerde gang vi er inne med et ordinært mandat fra Rogaland (1989, 2001 og 2005 før årets valg)
  • Ingrid Fiskaa er den andre kvinne som blir innvalgt på Stortinget fra Rogaland SV (Solfrid Lerbrekk var den første)
  • Stavanger ble vår beste kommune med 6,9 %
  • Andre kommuner som gjorde det bra: Sauda 6,1 %, Haugesund 5.9 %, Suldal 5.9 %, Time 5.7 %
  • Våre beste valgkretser i Stavanger: Storhaug 12.3 %, Våland 11.6 %, Varden 10.0 % (SV er tredje største parti i alle disse valgkretsene)

Ingrid på tinget?

Da er vi kommet fram til valgdagen for Stortingsvalget 2021. Som vanlig er det mange spenningsmomenter, og for oss i Rogaland SV er det mest spennende ved kveldens valg om vår toppkandidat, Ingrid Fiskaa, blir valgt inn på Stortinget …

Bilde av Ingrid Fiskaa, Rogaland SVs stortingskandidat ved høstens valg.
Ingrid Fiskaa, Rogaland SVs stortingskandidat ved høstens valg. (Foto: SV)

Hva skal til for å få en stortingsplass fra Rogaland?

Ved de siste fire stortingsvalgene har grensen for sistemandatet i Rogaland vært slik:

ÅrStemmerProsent Kommentar
200512.4205,69 %SV hadde sistemandatet på 6,3 % (13.760 stemmer), men hadde en margin på 1.340 stemmer
200912.0065,29 %SV hadde 10.609 stemmer, og manglet 1.310 stemmer på et ordinært mandat. Hallgeir H. Langeland kom inn på utjevning.
201311.9404,96 %SV hadde 7.908 stemmer, og manglet 4.032 stemmer på mandat. Venstre tok utjevningsmandatet.
MDG fikk 5.267 stemmer.
201711.2684,46 % SV hadde 9895 stemmer, og manglet 1.373 stemmer på et ordinært mandat. Solfrid Lerbrekk kom inn på utjevning.
MDG fikk 6.444 stemmer. Rødt fikk 2.895 stemmer.
Tabell som viser grensen for sistemandat i Rogaland ved de siste fire stortingvalgene.

Et interessant trekk med denne oversikten er at vi ser at det kreves en stadig mindre prosentandel av stemmene for å få et ordinært mandat. Dette har først og fremst sammenheng med at det stadig flere små partier som får større oppslutning, uten å få plass på Stortinget. I 2017 hadde Venstre, MDG, Rødt, PDK og PP en samlet oppslutning på 8,3 % uten at det resulterte i stortingsmandat for noen av dem. I 2009 var det tilvarende tallet 6.0 % for de fem største partiene som ikke fikk mandat. I 2013 var tallet 7.4 %.

Ved stortingsvalget i 2017 var altså grensen 4.46 %. Vi kan anta at grensen blir enda lavere i år, med enda flere småpartier med økt oppslutning. Men vi kan i hvert fall anta at om SV får en oppslutning på minimum 4.5 % i Rogaland, så bør det være mulig å sikre seg en fast plass på Stortinget.

Ordinært mandat eller utjevningsmandat?

SV har vært representert fra Rogaland i syv av de siste åtte stortingsperiodene fra 1989 til i dag. Ved tre av disse valgene hadde vi ordinært mandat, mens ved de fire øvrige hadde vi utjevningsmandat (Eilef Meland 1993, Hallgeir H. Langeland i 1997 og 2009, og Solfrid Lerbrekk i 2017). Historisk er det altså gode sjanser for at vi får et utjevningsmandat i Rogaland om SV gjør et noenlunde bra valg på landsplan.

Det er imidlertid stor kamp om utjevningsmandatet i Rogaland. Både MDG, Rødt og Venstre er med i denne kampen, og i den siste lokale meningsmålingen (NRK 10.9.2021) er det MDG som holder dette utjevningsmandatet.

Vi håper og tror selvsagt på et ordinært mandat i Rogaland, men dersom vi likevel ikke skulle klare det, er det viktig at SV blir det største partiet som ikke tar ordinært mandat. Da er sjansen for et utjevningsmandat størst.

Hva sier meningsmålingene?

På pollofpolls.no har SV 9,4 som gjennomsnitt av nasjonale meningsmålinger i september. I midten av valgkampen hadde SV enkeltmålinger som viste over 10 %, men i de aller siste nasjonale målingene har SV ligget like i underkant av 9 %. Dette skulle indikere at et valgresultat på mellom 6 og 7 % i Rogaland er innen rekkevidde. I så fall er Ingrid inne med klar margin!

Den siste lokale meningsmålingen for Rogaland ble publisert av NRK fredag 10. september. På denne har SV 5.7 % (fram 1.6 % fra NRKs måling i august). Aftenbladet publiserte sin siste lokale meningsmåling fredag 3. september. Her fikk SV 6.7 % (fram 0.4 % siden målingen i juni).

Alle meningsmålinger tyder altså på at vi kan forvente at Ingrid Fiskaa blir valgt inn med direktemandat i kveld/natt. Nå er det bare å benke seg foran TV og/eller PC og følge spent med!

Og: Husk å stemme om du ikke allerede har forhåndsstemt, slik rekordmange har gjort i år.

Se også: Historiske valgresultater for SV i Rogaland >>

De seks gruppelederne på pressekonferansen etter å ha signert avtale om maktskifte i Stavanger: Frode Myrhol (FNB), Dagny Sunnanå Hausken (SP), Kari Nessa Nordtun (AP), Mimir Kristjànsson (R), Eirik Faret Sakariassen (SV) og Daria Maria Johnsen (MDG)

Et historisk rødgrønt resultat i Stavanger

Tidligere i uka presenterte gruppelederne for de seks partiene på rødgrønn side i Stavanger avtalen som skal sikre at det blir maktskifte i Stavanger og AP-ordfører for første gang siden 1993.

Generelt i valget har SV hatt en fin framgang både nasjonalt og i Rogaland. Framgangen har ikke vært like stor for SV i Stavanger, men i dag vil jeg ikke dvele for mye ved dette.

I stedet vil jeg se på det historiske resultatet for de rødgrønne partiene som mange regner som den nye venstresiden: AP, SV, R og MDG.

Det første vi kan merke oss er at SV, R og MDG samlet får en oppslutning i Stavanger på 16.7 %. Det er en framgang på 5.8 % fra 2015, og er rekordoppslutning for disse tre partiene samlet. Den gamle rekorden er fra 2003 da SV og RV tilsammen fikk 13.2 %, og med 0.3 % til MDG ble det da 13.5 % totalt. Oppslutningen til disse tre partiene er også den samme som de tre partiene fikk nasjonalt.

Dersom vi tar AP med i regnestykket, får de fire partiene 42.1 % oppslutning i Stavanger. Dette er noe bedre enn de fire partiene får nasjonalt (41.5 %). Men i Stavanger har de fire partiene en framgang på 3.9 % fra 2015, mens de har en tilbakegang på 1.8 % nasjonalt.

Valgresultatet for de fire partiene har aldri vært bedre etter at SV ble etablert i 1975, og vi må helt tilbake til 1983 sist gang denne blokken hadde mer enn 40 %. I 1983 fikk AP 34.1 %, SV 5.0 % og RV 1.0 % – nøyaktig 40 % totalt.

Det er også et interessant poeng at de fire mest populære politikerne i Stavanger, hvis vi skal dømme etter slengstemmer gitt i kommunevalget, er listetoppene i disse fire partiene: 1. Mimir Kristjànsson (R) 1548, 2. Kari Nessa Nordtun (AP) 558, 3. Eirik Faret Sakariassen (SV) 439, 4. Daria Maria Johnsen (MDG) 361.

Det er altså et historisk bra resultat for venstresiden i Stavanger, og et historisk bra samlet resultat for de tre partiene SV, R og MDG. Det er et kraftig signal om maktskifte velgerne har gitt i Stavanger, selv om vi altså er avhengig av FNB for å danne flertall. I motsetning til det mange synes å oppfatte, så er det imidlertid ikke slik at FNB er et klart blått parti. Politikken deres ligger langt nærmere AP og de rødgrønne enn Høyre og FrP.

Valget er også historisk i den forstand at det er første gang SV er med i en flertallskonstellasjon i Stavanger. Det samme gjelder også for Rødt og MDG.

Stemmeurne som benyttes ved valg i Norge. (Kilde: Kommunal- og moderniseringsdepartementet/Flickr. Lisens: CC BY-ND 2.0)

Mange spenningsmoment i dagens valg

Velgerne er i ferd med å gå til valgurnene, og det er bare å benke seg foran TV og Internett i kveld. Det er en rekke spenningsmoment i et lokalvalg. Her er noen av dem:

I Rogaland er det flere spenningsmoment, bl.a.
– Vil AP og sentrumspartiene beholde makta i Fylkestinget?
– Vil Høyre miste ordføreren i Stavanger for første gang på 24 år?
– Vil AP/FrP/SP beholde makta i Sandnes?

For SVs vedkommende handler det bl.a. om

En større fylkestingsgruppe?

De to siste to periodene har SV vært representert med 1 representant i Fylkestinget. Det er gode utsikter for at det kan bli mer enn 1 etter kveldens valg.

For 4 år siden fikk vi 2.8 prosent av stemmene. Grensen for å få 2 representanter gikk ved 3.1 %. Med 5399 stemmer manglet vi 537 stemmer på 2 representanter. Dette bør absolutt være innenfor rekkevidde ved årets valg. For å få 3 representanter måtte vi hatt 5.16 %. Med økt oppslutning for flere mindre partier kan denne grensen endre seg, og med et særdeles godt valg er det lov å håpe!

SV i posisjon i Stavanger?

Dersom det blir maktskifte i Stavanger, tyder alt på at SV blir en del av flertallskoalisjonen i Stavanger. Et godt valg for SV vil bidra til at Stavanger kan få nye ordfører. På den siste meningsmålingen i Aftenbladet er det SV og Høyre som kniver om den siste plassen i kommunestyret. I Stavanger er det så jevnt at dette kan bli avgjørende for hvilken vei flertallet tipper.

Et sterkt SV vil få større innflytelse i en slik koalisjon. De siste årene har vi hatt 3 representanter i kommunestyret. Med 2662 stemmer (4.5 %) var vi 423 stemmer unna å få inn 4. Grensen for å få inn 4 representanter går ved ca 5.2 %. Tradisjonelt har SV i Stavanger gjort det omtrent som på landsplan. Kryper vi opp mot – eller over 7 % – på landsplan, kan 5 representanter være innen rekkevidde. Grensen går ved ca 6.7 %.

Styrket SV i Sandnes?

Sandnes SV har 1 representant i kommunestyret. I 2015 fikk vi 746 stemmer og manglet 169 stemmer på å få inn 2. Grensen for 2 går ved ca 3 %. Den siste meningsmålingen i Aftenbladet gav SV 5.6 % og 3 representanter. Grensen for 3 representanter går ved ca 5 %.

Flere spenningsmomenter på landsplan

Det er flere partier som kan sette rekord – ene eller andre veien – ved dette valget. SV er trolig ikke blant disse, men det kan være verd å følge med på:

  • Rødt kan gjøre sitt beste valg. De fikk 2.4 % ved stortingsvalget 2017 og 2.2 % / 2.0 % ved fylkesting/kommunestyrevalget i 2015.
  • Også MDG ligger an til å gjøre sitt beste valg. De fikk 5.0 % ved fylkestingsvalget i 2015.
  • Også Senterpartiet kan sette rekord. De fikk 16.7 % ved stortingsvalget i 1993, og gjorde sitt beste lokalvalg i 1991, da de fikk 12.0 %
  • KrF kan komme til å gjøre sitt dårligste valg etter andre verdenskrig, i hvert fall det dårligste lokalvalget. De fikk 4.2 % ved stortingsvalget i 2017, mens 5.4 % ved kommunestyrevalget i 2015 er deres dårligste lokalvalg.
  • AP kan også gjøre sitt dårligste valg etter andre verdenskrig. De fikk 24.3 % ved stortingsvalget i 2001, mens 27.0 % ved fylkestingsvalget i 2003 er det dårligste lokalvalget de har gjort (AP fikk 27.5 % ved kommunestyrevalget samme år)

Våre beste bydeler i Stavanger

Resultatene er kommet fra våre beste bydeler i Stavanger:

Storhaug 10.9 %
Varden 10.2 %
Våland 10.1 %
Kampen 8.6 %

Prognosen for Stavanger sier 6.1 % og prognosen for Rogaland 3.9 %.

Når 92 % av stemmene i Rogaland er opptalt er Solfrid fortsatt inne!

 

Utjevningsmandat i Rogaland?

Hvis vi ikke skulle få inn en representant fra Rogaland på ordinært mandat, kan vi alltids håpe på et utjevningsmandat. På meningsmålingene har Solfrid Lerbrekk stort sett vært inne på utjevning helt siden i vår.

I tre av periodene fra 1989 til 2013 hadde SV i Rogaland et ordinært mandat, mens ved de tre øvrige hadde vi utjevningsmandat (Eilef Meland 1993, Hallgeir H. Langeland i 1997 og 2009). Historisk er det altså gode sjanser for at vi får et utjevningsmandat i Rogaland om SV gjør et noenlunde bra valg på landsplan.

Etter omleggingen av ordningen med utjevningsmandat for noen valg siden er det riktignok blitt noe mer bingopreget å forutsi hva som skal til for å få utjevningsmandat i Rogaland. Det deles ut ett utjevningsmandat i hvert fylke, og kampen om dette kan være hard. Flere småpartier slåss om dette mandatet: SP, Venstre og SV, og i år vil kanskje også MDG kunne melde seg på i kampen. I tillegg kan også ett av de større partiene stikke av med dette, dersom de er nær ved å kapre et ordinært mandat (faren for dette i Rogaland vil være størst om f.eks. FrP eller Høyre er nær ved å vinne et ekstra ordinært mandat i flere fylker). KrF vil trolig ikke være med i kampen om utjevningsmandat i Rogaland i år, siden de også ser ut til å kjempe mot sperregrensen på landsplan. Gjør SP et brakvalg slik meningsmålingene kan tyde på, kan de teoretisk få inn to fra Rogaland, og da er også de med i kampen om utjevningsmandatet.

Generelt kan man si at det partiet som gjør det best i Rogaland av SP, Venstre, SV og MDG, uten å få et ordinært mandat, vil ligge best an til å få et utjevningsmandat.

I 2009 vant SV utjevningsmandatet fordi både SP og Venstre kapret et ordinært mandat. I 2013 mistet Venstre sitt ordinære mandat, men tok utjevningsmandatet fordi de fortsatt var større enn SV.

I år kan vi håpe på at

  1. SP, som ganske sikkert får et ordinært mandat, ikke blir så store at de melder seg på i kampen om utjevningsmandatet for sitt 2. mandat.
  2. Venstre havner under sperregrensa igjen, eller at de i hvert fall blir mindre enn SV i Rogaland
  3. MDG ikke kommer over sperregrensa på 4 % og melder seg på i kampen. Da må vi i det minste sørge for at vi er større enn dem i Rogaland!
Bilde fra opptellingen av stemmesedler i Oslo Rådhus i 1957.

Nå er opptellingen i gang

Opptellingen er i gang, her illustrert med et bilde fra opptellingen i Oslo rådhus for 60 år siden.

Men prognosen fra Valgdirektoratet, som er basert på forhåndsstemmer og de små kommunene som er ferdig opptalt, vektet mot forrige valg, er en god indikasjon på valgresultatet. Ved de siste valgene har dette vist seg å være en vel så god indikasjon som valgdagsmålingene.

Så hvordan ser det ut for våre sjanser i Rogaland?

Prognosen sier foreløpig 3.5 % til SV i Rogaland.

Det er et stykke unna ordinært mandat, men Solfrid Lerbrekk er likevel inne på utjevningsmandat. Foreløpig er SV større enn både Venstre og MDG i Rogaland.

Det er lov å håpe at dette holder seg ut kvelden, men vi må være forberedt på at dette kan endre seg. Det er bare å krysse fingrene!

 

Portrettbilde av Solfrid Lerbrekk.

Vil Rogaland SV på nytt bli representert på Stortinget?

Spenningsmomentet for oss i Rogaland SV ved dette er valget er selvsagt knyttet til om vår førstekandidat, Solfrid Lerbrekk, kan kapre en stortingsplass.

Meningsmålingen i SA og HA 6.9. gav oss et ordinært mandat. Det har vi ikke hatt i Rogaland siden perioden 2005-2009 da Hallgeir holdt sistemandatet i Rogaland. Om vi ikke skulle få et ordinært mandat, så er det likevel store muligheter for et utjevningsmandat, men der er det flere forhold som spiller inn, og med dagens ordning for utjevningsmandat er dette langt mer usikkert.

Hva skal til for å få et ordinært mandat i Rogaland?

Ved de siste tre stortingsvalgene har grensen for sistemandatet i Rogaland vært slik:

År Stemmer Prosent   Kommentar
2005 12.420 5,69 % SV hadde sistemandatet på 6,3 % (13.760 stemmer), men hadde en margin på 1.340 stemmer
2009 12.006 5,29 % SV hadde 10.609 stemmer, og manglet 1.310 stemmer på et ordinært mandat. Hallgeir kom inn på utjevning.
2013 11.940 4,96 % SV hadde 7.908 stemmer, og manglet 4.032 stemmer på mandat. Venstre tok utjevningsmandatet. MDG fikk 5.267 stemmer.

Som vi ser har grensen for hvilken velgeroppslutning som gir ordinært mandat i Rogaland beveget seg sakte nedover de siste årene. Dette har trolig sammenheng med at det er flere småpartier som gjør det stadig bedre, men som likevel er langt fra å få et ordinært mandat. Det er grunn til å tro at denne utviklingen vil fortsette. Hvis vi legger gjennomsnittet for de siste tre valgene til grunn, kan vi sette 5,31 % som en noenlunde realistisk grense for å ta et ordinært mandat..

SVs oppslutning i Rogaland ligger normalt 1,5 – 2,5 prosentpoeng under landsresultatet. Dersom vi skal oppnå 5,31 % i Rogaland, bør vi trolig ha en oppslutning på rundt 7,0 % på landsplan om vi skal legge historiske resultater til grunn.

Noen fakta:

  • Siden 1989 har Rogaland SV vært representert på Stortinget i 6 av 7 perioder
  • Våre to Stortingsrepresentanter har vært Eilef Meland (1989-1997) og Hallgeir H. Langeland (1997-2013). I tillegg kan vi ta med Berge Furre, som var innvalgt fra Rogaland i perioden 1973-1977, men som formelt var innvalgt fra Sosialistisk Valgforbund (partiet SV ble ikke formelt stiftet før i 1975).
  • Ved tre av disse valgene fikk vi ordinært mandat, mens ved de tre øvrige fikk vi utjevningsmandat (Eilef Meland 1993, Hallgeir H. Langeland i 1997 og 2009).
  • Dersom Solfrid Lerbrekk blir valgt inn på Stortinget i kveld, blir hun første kvinnelige stortingsrepresentant fra Rogaland SV!
  • Fem kvinner har imidlertid møtt som vara på Stortinget for Eileif og Hallgeir: Klara Gauthun Tveit, Kari Oftedal Lima, Ingrid Fiskaa, Helga Eggebø og Gjertrud Kjellesvik
Eirik Faret Sakariassen, SVs kommunalråd i Stavanger.

Analyse valgresultat Stavanger SV 2015

Valgresultatet for kommunevalget 2015 ble 4.5 prosent for SV i Stavanger.

Dette er en framgang på 0.5 fra 2011.

På landsplan hadde SV en tilbakegang på 0.3 prosent, så her gikk Stavanger motsatt vei.

Valgresultatet i Stavanger har i mange år ligget rundt landsresultatet, men alltid noe under. I 2015 var resultatet i Stavanger for første gang (i hvert fall siden jeg begynte å føre statistikk i 1987) bedre enn SV sitt landsresultat!

På 1990-tallet (fram til og med 2003) gjorde SV det noe bedre ved fylkestingsvalget (i Stavanger) enn ved kommunestyrevalget. Siden 2007 er denne trenden snudd, og SV gjør det nå marginalt bedre ved kommunestyrevalget i forhold til fylkestingsvalget (4.5 mot 4.3 prosent ved årets valg).

SV sitt stemmetall ved kommunevalg i Stavanger har stort sett ligget mellom 2500 og 3000 stemmer, med to unntak. Da SV gjorde brakvalg i 1991 og 2003 fikk vi omtrent dobbelt så mange stemmer: 5815 i 1991 og 5847 i 2003. Stemmetallet i 2015 var 2662 stemmer.

Hvor langt unna var vi å få 4 plasser i bystyret? Den siste plassen i bystyret gikk til Pensjonistpartiet. For å ta den siste plassen måtte vi hatt cirka 3100 stemmer – 438 stemmer mer enn vi fikk.

Grensen for å få 4 representanter kan variere noe fra år til år, men går på cirka 5.2 prosent – noe SV har hatt ved hvert eneste valg i Stavanger siden 1987, med unntak av de to siste (etter MDG sin fremmarsj).

NB! Når jeg i enkelte sammenhenger har operert med 3.9 prosent for SV i Stavanger i 2011, så er det tallet for fylkestingsvalget i Stavanger, der SV gjorde det marginalt dårligere enn ved kommunevalget i 2011.

Det er også verd å merke seg at vår førstekandidat, Eirik Faret Sakariassen, fikk 350 slengstemmer. Bare profilerte politikere som byens ordfører Christine Sagen Helgø og Venstres mangeårige gruppeleder Per A. Thorbjørnsen fikk flere (558 og 554). Eirik fikk nærmere dobbelt så mange som andre profilerte politikere som mangeårig varaordfører Bjørg Tysdal Moe (180), APs ordførerkandidat Cecilie Bjelland (189) og FrPs selvoppnevnte «folkets ombudsmann» Leif Arne Moi Nilsen (182).